Kampklar spinatsaus!

I disse mørke influensatider, så er det viktig at vi gjør kroppen klar til kamp mot diverse uhumskheter. Jeg prøver å snike inn vidundermaten der jeg klarer. Middagen er ofte det måltidet man bruker mest tid (og tankekraft) på, derfor legger jeg i dag ut et tips til en saus som kan brukes som tilbehør til det meste. Denne spinatsausen smaker fantastisk godt, og man kan derfor lage en stor porsjon! Suppen jeg la ut i sist uke, er egentlig bare en utvidelse av denne sausen.

Spinatsaus med hvitløk, ingefær og brokkoli

Spinatblader

Fersk finhakket hvitløk

Fersk finhakket ingefær

Litt brokkoli

Salt

Pepper

Liten fløteskvett

* Vask spinatbladene godt, før de legges i en gryte til damping. Ikke ha mer vann i enn det som er på bladene. Rist jevnlig i gryten. La bladene dampes til de faller sammen.

* Ha spinatbladene, ingefær, hvitløk og den rå kvasten med brokkoli i en hurtigmikser, sammen med litt kaldt vann. Kjør på full styrke til det er en jevn blanding.

* Ha blandingen over i gryten igjen, og kok opp sausen. La den småkoke i et par minutter, før du tar oppi fløten. Sausen er nå klar for servering!

Velbekomme:)

Antioksidantbombe!

Denne suppen er faktisk en av de beste suppene jeg noensinne har laget! Også med masse spinat! Antioksidantene formelig strutter ut av skålen, og man kan kose seg samtidig som man gjør kroppen en god tjeneste. Dette er virkelig mat som holder oss friske og raske:)

Grønnsakssuppe med spinat

2- 3 personer

1 liter vann

1/2 ts salt

1 liten gulrot

2 poteter

3 store buketter fra en blomkål

1/4 brokkoli

Litt purreløk (ca 4 cm)

Ca. 5 store spinatblader

Ca 1/4 finhakket kinesisk hvitløk (uten fedd)

Ca. 1 ts finhakket, fersk ingefær

Grovkvernet pepper

Salt

Fløteskvett

* Skrell og kutt opp alle grønnsakene.

* Vask spinatbladene godt, og la dem dampes i en liten gryte, kun med vannet på bladene. Rist av og til i gryten, slik at bladene ikke svir seg i bunnen. Ta gryten av når spinaten begynner å falle sammen (etter ca. 5- 6 min.).

* Kok potetene, purreløken og gulroten i vannet med 1/2 ts salt i ca. 5 min.

* Ha så blomkålen og brokkolien oppi suppen, og kok videre til potetene er helt møre.

* Ha spinat, hvitløk, ingefær og mesteparten av de ferdig kokte potetbitene (inkludert litt av vannet) i en hurtigmikser/ blender, og kjør på full styrke til det er blitt en jevn blanding. Ha så denne blandingen oppi suppegryten igjen.

* Tilsett en liten fløteskvett (kan sløyfes), og smak til med salt og pepper.

På grunn av all smaken og grønnsaksjevningen, er både buljong og mel overflødig i denne kraftige suppen. Dette er deilig og varm mat en kald vinterdag!



Spinat er helsemat!

Spinat skal være mitt nye prøveprosjekt. Jeg ble inspirert av dagens tips på dinmat.no (her). Jeg har lenge været en trofast venn av brokkolien, og det går sjelden en dag uten at brokkoli står på menyen. Når man bruker en råvare mye, så vet man også hvordan den vil oppføre seg ved ulike tilberedinger. Spinat er for meg en grønnsak jeg er lite kjent med, på tross av dens gode rykte som "supermat". Jeg kommer nok derfor til å trenge litt tid på å bli fortrolig med både smak og konsistens. Det jeg har smakt av spinat før, har vært i overkant "guffete" i konsistensen...
Vi får se hva det blir til :) 

Mat som medisin

Jeg får høre mange ulike historier når jeg nå jobber med kosthold og helse for dem med ulike fordøyelsesplager. Utgangspunketet for kokeboken min, var at jeg selv plutselig måtte holde meg unna både sukker, melk og gjær, i tillegg til gluten. Før jeg kom så langt som til å endre kostholdet totalt, levde jeg periodevis på store doser med sterke medisiner (spesielt da jeg fikk påvist ulcerøs colitt - kronisk tarmbetennelse- sytten år gammel).


Det er mange år siden jeg måtte operere, og dermed kunne kutte ut alle medisinene. Spesialistene, som da selvfølgelig var mine eneste kompetente veiledere, fortalte alltid at kostholdet ikke hadde noe å si for sykdomsbildet. Dette er snart femten år siden, og man skulle trodd at all fokus på sammenhengen mellom mat og helse de siste årene, også ville ha nådd sykehusene. Jeg blir derfor svært skuffet og sint når jeg får flere tilbakemeldinger om at mennesker med alvorlige betennelser i tarmsystemet, får høre de samme frasene i dag fra sine egne spesialister; "maten du spiser har ingen betydning for betennelsestilstanden".


Spesielt sukker og lettfordøyelige karbohydrater som for eksempel hvetemel (som blir omdannet til sukker i kroppen), er noe alle med betennelser av ulike slag, skulle fått beskjed om å holde seg langt unna. Mens blant annet sukker er veldig betennelsesfremmende, er blant annet både hvitløk, brokkoli (og andre typer kål), omega 3 og gurkemeie svært betennelsesdempende. Dette tror jeg at alle leger som er spsialisert innen mage og tarm vet. Hvorfor i all verden kommer ikke denne informasjonen videre til pasientene? Kanskje det blir for mange tapte kroner for legemiddelindustrien...


Samtidig som jeg prater med mange fortvilte mennesker, som kanskje har vært mer eller mindre syke hele livet, så opplever jeg en enorm takknemlighet fra dem som plutselig opplever at kroppen begynner å fungere normalt igjen. For eksempel så har personer med ulcerøs colitt, etter en periode med streng diett, blitt helt kvitt betennelsestilstanden. Faktisk så er det også mange cøliakere som har levd på hvetestivelse (som jeg før har nevnt er slaggstoffer av behandlet hvete) hele livet, som plutselig opplever å få diffuse allergi- symptomer (søvnproblemer, magetrøbbel, leddplager o.l.) og blir helt friske igjen ved å endre kostholdet til bare å inneholde naturlig glutenfrie matvarer.


Jeg tror at dersom den enkelte pasient begynner å stille litt større krav til legestanden, så vil vi etter hvert fremtvinge en holdningsendring hos den enkelte mage- og tarmspesialist. Ingen leger kan nekte sine pasienter å endre kostholdet. Jeg håper også at flest mulig leger vil få tilbakemelding, når vi som pasienter oppdager at kostholdsendringen faktisk virker positivt inn på kroppen.


Ha en fortsatt god søndag alle sammen!

Saftig og sunn "smakebit" fra kokeboken

Det er januar, og man får servert sunnhet, helse og slanking (alt mer eller mindre seriøst) i de fleste medier. Men hva med oss cøliakere og allergikere, som ikke kan spise verken rug, bygg eller spelt? Sunn, naturlig glutenfri brødbakst blir sjelden presentert noen plass...

De av dere som har kjøpt kokeboken, har kanskje allerede testet ut denne oppskriften. Jeg er jo generelt sett veldig opptatt av at vi som ikke kan spise vanlig glutenholdig mat, ikke skal måtte ta til takke med annenrangs, smakløs mat. Disse bagettene kan være et godt utgangspunkt for et sunnere og bedre glutenfritt (og melkefritt) liv i det nye året! Kos dere :)

Bagetter med mye havre og ulike frø

250 g glutenfrie havregryn

100 g Jytte Original

100 g Jytte Teff

50 g hirseflak

1 dl solsikkefrø

1 dl linfrø

1 dl sesamfrø

1 ts havsalt

2 ss bakepulver

3 egg

½ dl extra virgin olivenolje

3 dl eplejuice

4-5 dl vann

• Tilsett linfrø, sesamfrø og solsikkefrø i blender / hurtigmikser sammen med 3 dl eplejuice. Kjøres i ca. ett minutt på full styrke.
• Bland resten av de tørre ingrediensene i en bakebolle.
• Tilsett de knuste frøene, juicen, egg, olje og vann, og rør alt sammen til en jevn røre.
• Sett bagettene på plate med sleiv og slikkepott (deigen er veldig løs).
• Strø over hele linfrø og sesamfrø.


Stekes på 250 grader i ca. 20 min.
Tid totalt: Ca. 30 min.
 

Klippfisk med kålrabi- og rødbetestappe

Klippfisk er et av de få fiskeproduktene man kan kjøpe i vanlige dagligvarebutikker, som er et rent naturprodukt. Det aller meste av både frossen fisk og "fersk" fisk, er enten tilført ganske store mengder med vann for å øke volumet (og blir dermed selvfølgelig svært smakløs), eller er behandlet på andre måter. Jeg er nok i tillegg også ekstra kresen på fisk, siden jeg bodde en stund i Vesterålen, og fikk da daglig nyfisket fisk. Det var luksus! 

Klippfisk (eller bacalaoklippfisk som den heter), er kun tørket og saltet. Selv om jeg er veldig glad i salt mat, må jeg vanne den ut i et par timer før koking. Hvis ikke blir det drikking av vann resten av døgnet...  

Som tilbehør til klippfisken, laget jeg i dag kålrabistappe med raspede rødbeter i. Kokte da oppkuttet kålrabi sammen med litt salt, til bitene var helt møre. Silte av vannet, og moste kålrabien. Tilsatte da litt revet (rå) rødbete. Blandet godt, tilsatte salt og pepper, og varmet opp stappen igjen.

Retten ble i tillegg servert med poteter og sprøstekt bacon. Sunn, god hverdagsmat, som nesten tenderer til festmat!

Tanker ved et årsskifte

Vi skriver 2011. Et helt nytt år. Jeg filosoferer alltid litt ekstra ved et årsskifte.

Livsmottoet mitt er at "hver dag er en sjelden gave". Da blir det nye året en STOR uåpnet pakke! Det er kun jeg selv som kan fylle denne pakken med noe verdifullt, noe godt og noe som kan være til glede for andre.

Mange av dere som leser bloggen, har opplevd mye sykdom, enten selv, eller i nær familie. Min egen erfaring, er at man da faktisk blir ekstra takknemlig for hver dag. Enten lar man sykdommen vinne, eller så vinner man over sykdommen. Egentlig uansett om man blir helt frisk eller ei...

Jeg ønsker å fortsette med å bruke mat som medisin, og gleder meg til å lete videre etter flere skatter i vårt store utvalg av gode råvarer her i Norge. 

Håper at 2011 vil oppleves som en god gave for dere alle sammen!